Misericordia -







Oppskrift - Bulgursalat

  • 17.11.2016 kl.11:11






Denne salaten inneholder 4 kilder til protein - bulgur, hvite bnner, linser og mandler. Kombinasjonen av bulgur og bnner utgir alle de essensielle aminosyrene vi behver.

  • Bulgur, 2 dl
  • Paprika
  • Agurk
  • Hvite bnner, 1 pakke
  • Linser, 1 pakke
  • Salatblader
  • nsket mengde mandler
  • Hjemmelaget tortilla (link)




NOAHs fakkeltog mot pels 2016

  • 13.11.2016 kl.17:31








Tenn en fakkel for pelsdyrene

  • 09.11.2016 kl.13:02




Den 4 november presenterte landbruksministeren regjeringens forslag om bevare pelsdyrnringen, hvor regjeringen ogs la frem strengere krav. Deriblant ble det foresltt forbud mot gruppehold av mink, skjerpede krav til avl og foring hos rev med feil beinstilling, bruk av nakketang og utforming av skjul til rev og pbud om stimulerende aktivitetsobjekter i burene. Ministeren uttrykte at disse tiltakene ville komme til bedre dyrevelferden. Likevel ignorerte de det faktum at selve burholdet er hovedproblemet i nringen. Vi er mange som er skuffet over regjeringens forslag, men hpet er ikke ute. I vinter skal forslaget opp i Stortinget, hvor det endelige svaret vil komme. 

Samme dag som Stortingsmeldingen ble lagt frem var jeg med p et radiointervju/debatt med pelsdyrbonde Ole Nese. N som NOAHs fakkeltog mot pels nrmer seg med stormskritt, med kun 3 dager igjen, er det utrolig viktig med fokuset rettet mot pelsdyrhold. I r arrangeres det i hele 26 byer - inkludert her i Tnsberg. Vi m vise politikerne at regjeringens forslag ikke er godt nok. Den eneste lsningen er avvikle pelsdyrnringen. 

Tenn en fakkel for de 800 000 revene og minkene som sitter i nettingbur. Mt opp du ogs!


 

Tnsberg: Oppmte 17:30 p Farmandstorvet I Oslo: Oppmte 17:00 p Youngstorget I Bergen: Oppmte 17:30 ved Marken v/JernbanetorgetTrondheim: Oppmte 17:30 p Torvet ved scenen I Bod: Oppmte 17:30 ved Torvgata I Troms: Oppmte 16:00 p Erling Bangsundsplass I Haugesund: Oppmte 17:30 i Byparken I Leknes Oppmte; 17:30 p Rdhusplassen I Mo i Rana: Oppmte 17:30 ved Havmannen I Arendal: Oppmte 17:30 ved Kanalplassen I Kristiansand: Oppmte 17:30 p Slottet Shopping I Stord: Oppmte 17:30 ved Kulturhuset I lesund: Oppmte 17:30 ved Dronning Sonjas I Skien: Oppmte kl 17:30 ved Bakkestranda I Steinkjer: Oppmte 17:30 p Torvet I Fredrikstad: Oppmte 17:30 p Blomstertorvet I Drammen: Oppmte 17:30 p Strms Torg I Molde: Oppmte 17:30 ved Folkets hus I Stavanger: Oppmte 17:30 ved Bypavilijongen v/Domkriken I Lillehammer: Oppmte 17:30 ved Lilletorget I Larvik: Oppmte 17:30 ved Larvik Bibliotek I Sogndal: Oppmte 17:30 ved Kulturhuset I Alta: Oppmte 17:30 ved Alta Torg I B i Telemark: Oppmte 17:30 ved Bgata 67 I Hamar: Oppmte 17:30 p stre Torg I Harstad: Oppmte 17:30 p Torget





Regjeringens uakseptable avgjrelse

  • 05.11.2016 kl.14:17




Da jeg vknet opp i forgrs hpet jeg bli mtt med en gladnyhet, i stedet kom den samme store skuffelsen som jeg, og s mange andre, har kjent p r etter r. Regjeringen har gtt inn for opprettholde pelsdyrnringen. Jeg lurer; hvem er det egentlig dere lytter til?

NOAH - for dyrs rettigheter leverte inn hele 146 000 underskrifter mot pelsdyrbransjen til landbruksministeren. Majoriteten av Norges befolkning har vist tydelige tegn til at de er i mot pelsdyrhold, og samtlige faginstanser som Veterinrinstituttet, Veterinrhyskolen og Mattilsynet har uttrykt kritikk mot nringen. For toppe hele engasjementet og motstanden mot pelsdyrnringen har vi vrt eneste r siden 2003, mtt opp i NOAHs fakkeltog mot pels, hvor antall oppmtte i 2015 var oppe i hele 8000 personer. 

Nr motstanden mot pelsdyrhold er spass stor, m det vre et svikt i systemet nr regjeringen ikke handler p det faktum. Jeg er ndt til forsikre meg selv om at vi faktisk lever i et demokrati. Er det slik det skal vre?

forby gruppehold av mink lser ikke hovedproblemet i nringen. Det lser ikke dyrenes kraftige frihetsbervelse. Fremdeles vil mink og rev sitte i bur p 0,3 kvm og 0,8 kvm. Hvorfor holder dere igjen? Str det p at dere oppriktig mener at pelsdyrnringen tilbyr god dyrevelferd? Dyrevelferd er noe som skal vre fordelaktig for dyrene selv. Alle velferdsbegreper skal basere seg p frihet, respekt og empati. Dette er noe disse dyrene ikke opplever. I stedet opplever de bli gjort mindreverdige, deres frihet og liv er ikke mer verdt enn profitt. 

Samtidig fikk vi hre igjennom Stortingsmeldingen det argumentet vi har hrt x antall ganger tidligere. "Produksjonen vil ke i andre land om Norge skulle avviklet nringen." En avvikling av pelsdyrnring vil bidra til vise resten av verden at pels er etisk galt. Vre handlinger har strre effekt enn hva landbruksministeren og den vrige regjerningen tror. Det er ikke akseptabelt skulle forsvare en bransje ved argumentere med at den samme bransjen blir drevet andre steder i verden. Det er en svrt respektls uttalelse og tyder p kraftig ansvarsfraskrivelse.

n feil gjr ikke to rett. 


#samfunn #pels #politikk 





Motsvar til Kristine Ulleb; fanatiske veganere

  • 07.07.2016 kl.17:18




ha kjttdeig i tacoen og skinke p brdskiva, er i flge loven tillatt. Likevel er det konflikten mellom tankesett, holdninger og handlinger som er problemet i akkurat denne delen av saken. Noe som svrt f ser ut til reflektere over, er de store motsetningene mellom vre meninger og vre handlinger. For er det ikke veldig spesielt hvordan vi forteller og lrer vre barn til "ikke vre slem mot andre" og "ikke skade andre", samtidig som vi selv utfrer nettopp det motsatte? Hvor holdbart er egentlig uttrykket "vr mot andre slik du vil at andre skal vre mot deg"?

Ulleb diskuterer ved poengtere problemstillinger som fattigdom, sult, korrupsjon og flyktningskrise - for legge trykk p at man ikke er et drlig menneske selv om man spiser kjtt og meieriprodukter. Det er det stor enighet om, fra min side. Likevel stiller jeg meg i undring; hvordan kan det vre forventet komme i havn med dette nr man selv er delaktig i ivaretakelsen av forskjellsbehandling og undertrykkelse? Er det virkelig mulig vre i mot vold samtidig som man utfrer det i handling? 

Kall meg gjerne pessimistisk, men det tror jeg virkelig ikke. Det sender misvisende og forvirrende signaler til vre barn. Nr budskapet er "alle fortjener kjrlighet" og "alle fortjener rettigheter", er det intet sterkt signal nr vi samtidig handler ved inkludere noen og ekskludere andre. Og argumentasjonen bak denne type oppfrsel? "Vi er mer verdt enn dem". Denne holdningen er noe vi igjennom rhundrer har sett. Bde nr det gjaldt holocaust, slaveri, kvinners stemmerett og homofili. Den holdningen er grunnmuren til alt vondt. Og hva er den egentlig basert p? Aldeles ingenting. Samtidig som vi graderer verdien av vrt eget og andre menneskers liv etter vr individuelle egenverdi, graderer vi livene til ikke-menneskelige dyr utifra deres mulige nytteverdi. Egenverdien som opprinnelig str like gjeldende hos alle levende, bevisste individer, har vi mennesker fratatt dyrene. Dermed er vi selv en del av rsaken til at forskjellsbehandling og undertrykkelse eksisterer. 

Det kan virke ut som at de fleste som konsumerer kjtt og meieriprodukter ikke anser seg selv som ansvarlig for utnyttelsen og drapet av millioner av dyr. Forvrig er det veldig forstelig, da majoriteten av forbrukerne ikke har vrt p slakteri og sett dyrene bli slaktet med egne yne. I stedet ser man kun produkter, vakumpakket. Da er det ikke rart man ikke ser koblingen. Likevel er det ikke til benekte at det dyret du har p tallerkenen din, ikke ville ligget der om det ikke var for at du betalte for det. Ettersprselen etter mer kjtt og meieriprodukter er selve kjernen til at dyr blir utnyttet og drept. Det er du som forbruker som gir ordren. Du er dermed ansvarlig. 

Jeg prver ikke med dette motbevise Ulleb sin pstand om at mennesker som konsumerer kjtt og meieriprodukter er gode mennesker. Som alt sagt, er jeg enig. Det jeg mener er dog at gode mennesker kan beg drlige valg, og det er disse valgene jeg personlig kritiserer. Nr Ulleb s nsker gjensidig respekt fra veganere, forstr jeg ikke helt logikken. Du skal for all del bli mtt med respekt for deg som person, men det forvente respekt for dine valg som tar skade p andre, vil dessverre aldri skje. For sette "respekt" litt i perspektiv; sett deg selv inn i den situasjonen hvor du str ovenfor en drapsmann og drapsmannen forlanger at du respekterer hans valg om drepe andre; ville du respektert valget hans?

Det er ikke et snev av tvil om hva svaret p dette sprsmlet er. Nr man opplever noe urett bli begtt mot andre, nsker man ikke vre delaktig i det. Man nsker ikke berolige vedkommende som utfrer disse urette handlingene ved fortelle vedkommende "men det gr jo fint", nr offeret er dd og de prrende er kraftig berrt. 


En burger helt fri fra kjtt og meieriprodukter
 

Jeg er fullt klar over at mange veganere (inkludert meg selv) kan virke veldig innpslitende for dere, og under forsk om opplyse, kan det i stedet bli oppfattet som angrep. Personangrep er naturligvis ikke greit. Konstruktiv kritikk derimot burde alle lre seg ta i mot med pne hender. Pstanden om at veganere tvinger Ulleb og andre altetere til spise plantebasert, er kraftig overdreven. Jeg har fremdeles til gode (les, ikke direkte ment)  se altetere fastbundet og tvangsforet med plantebasert mat. De aller fleste veganere nsker kun oppfordre og informere. Om vi s blir sett p som fanatikere i andres yne, grunnet vr lidenskap for dyrs rettigheter, fr det bare vre, s lenge vrt budskap blir hrt. Jeg kan ikke fortelle Ulleb hva hun skal fle, men jeg kan fortelle hvordan jeg som veganer fler det. Jeg informerer ofte om veganisme selv, hovedsakelig p grunn av dyrene - men sannsynligheten for at jeg skulle fortsatt  fremme filosofien bak veganisme for altetere, nr jeg til stadig vekk blir mtt med ignoranse, er svrt liten om jeg ikke oppriktig hadde ment at mennesker evner bry seg. Jeg vet at mennesker nsker vre kjrlige, empatiske og omsorgsfulle. Og s lenge man evner kjenne disse flelsene, er det hp. 

S lenge majoriteten av barn velger leke med kaninen og spise eple, er det et tegn p bevissthet.





Villedende reklame om dyreholdet i landbruket

  • 03.07.2016 kl.15:10




Samtidig som forbrukerne stadig vekk ber om bedre merking av produkter, for sikre seg at produktet de kjper stammer fra et dyr som har levd under gode forhold, bedriver stttespillerne av norsk landbruk med forfalskning av de faktiske forholdene. P de nye lastebilene til Felleskjpet kan man se dyr som ser usedvanlig lykkelige ut, omgitt av beite. Det ser bde idyllisk og romantisk ut. Realiteten for dyrene i landbruket er ofte veldig annerledes enn fra det illustrerte bildet nedenfor.


Selv om mange av dagens dyr har utemuligheter, gjelder ikke dette alle. Da vedtaket om omlegging fra bsdrift til lsdrift ble utsatt i ytterligere 10 r, vil flere kyr fortsatt st bundet fast p bs til 2034, om vedtaket det ret blir gjeldende. Kyr i bsdrift har krav p 16 uker p beite om de naturgitte forholdene ligger til rette for det, de resterende kyrne har krav p 8 uker p beite. Likevel er det gjenvrende 44/36 uker, hvor det avhenger av bonden selv om dyrene fr komme ut eller ikke. I konvensjonell drift er det ingen krav om utemuligheter for gris. Likedan er det for hns. Forholdene til vre produksjonsdyr ellers er ganske s lite idylliske. Melkekyr blir inseminert og m fde en gang i ret for opprettholde melkeproduksjonen. Deretter blir de ofte fratatt deres kalv. Dyrene har en byle over ryggen som gir dem et stt for srge for at de gjr fra seg p riktig sted. Melkekyr produserer hele 7500 kg melk i ret. Mange har den troen om at man er ndt til melke kyr for forhindre at de fr melkespreng, men melkespreng (som hos oss mennesker) er helt naturlig og vil med tiden g over. Hanekyllinger i eggproduksjonen blir kvernet bare dager gamle. Naturlig legger hns kun 10-15 egg i ret, men revis med avl og fenomenet om ta eggene fra dem har frt til en hnerase som legger hele 300 egg rlig. Det produsere egg krever store krefter fra hna. De mister store mengder kalk og som resultat blir de mer utsatt for beinskjrhet. Hnene i eggproduksjonen fr ikke ruget sine egg selv, i stedet blir de lagt i rugemaskiner. P denne mten fr ikke kyllingene mors nrvr og blir dermed i mangel p omsorg og opplring. De aller fleste har vel innen n i tillegg hrt om broiler kyllingen? Den som vokser seg dobbelt s stor som kylling i kologisk drift. Griser er ofte utsatt for halebiting som flge av frustrasjon og rastlshet. Nr grisungene er 28 dager gamle blir de satt i en egen bs borte fra deres mor. Kastrering av griser blir utfrt for forhindre rnelukt og smak p kjttet. Inngrepet blir utfrt av en veterinr som setter smertestillende i nakken og bedvelse i pungen p grisen. Bde stikket i seg selv og selve inngrepet er likevel smertefullt, da bedvelsen kun virker p de ytre omrdene. Grisene kjenner dermed at testiklene blir revet ut. Det pne sret etter inngrepet blir ikke sydd igjen. Dette inngrepet kunne vrt unng igjennom noe s enkelt som en vaksine.

 

 

Forfalsket reklame er et alvorlig problem da det bidrar til uvitenhet blant befolkningen. Det er ikke bare problematisk at forbrukerne, som nsker bedre merking av produkter og dermed god dyrevelferd, ikke fr et troverdig svar tilbake - enda verre er det at slik reklame kan ke faren for urettferdig behandling og brudd p rettigheter. Ved ikke vre kritisk til denne slags reklame, hvordan kan man da forvente at man skal komme til havn med noe som helst? Uavhengig av hvem reklamen gjelder, er det av ndvendighet vise et realistisk bilde, da det kan bidra til bedre forhold for individene involvert. Ingen nsker selv havne i den situasjonen hvor ens rettigheter blir brutt p arbeidsplassen og man ikke fr muligheten til vise befolkningen hvordan arbeidsforholdene faktisk er, fordi selskapet selv og andre medier kun viser det glamoriserte bildet av jobben. Hadde det ikke vrt for klarhet og kunnskap blant befolkningen, hadde det vrt sannsynlig at dyrenes velferd i landbruket ville vrt langt drlige enn i dag. Mye av endringene som er blitt tredd i kraft for bedre dyrevelferden, skyldes press fra forbrukerne. Nr man har med levende, flende individer gjre, burde det vre plagt arbeide p rlig vis.

Spesielt nr vi er rsaken til at de mister livet. 
 


#samfunn #dyrevelferd #matproduksjon
 





Share The Meal - Fighting world hunger

  • 20.11.2015 kl.18:43




Visste du at det kun koster 4 kr for mette et barn i n dag? Visste du i tillegg at nettopp du kan vre med p forebygge hungersnd, bare ved trykke p en knapp p din smarttelefon? ShareTheMeal er verdens frste app mot verdens sult, et initiativ fra United Nations World Food Programme (WFP). WFP er en del av FN-systemet og finansieres utelukkende gjennom frivillige bidrag. De srger for gi livsndvendige matvarer til mennesker som har vrt rammet av krig, sivile konflikter eller naturkatastrofer.Hvert r girWFP i gjennomsnitt ut matvarehjelp til mer enn 80 millioner mennesker i 75 land.

Konflikten i Syria hardrevet nr halve befolkningen p flukt og har skapt akutt behov for humanitr hjelp.Vr innsats er hyst ndvendig, for hjelpe til der hvor det trengs. Mlet forelpiger gi skolemltider til 20.000 syriske barn i flyktningeleirer i Jorden for ett r. Dette vil hjelpe dem tilet bedreog sunnere liv, hvor de har nok energi og evner til fokusere p skole og deres utdanning.

Last ned appen og vr med bidra. Sammen er vi sterkest. Du finner den herforAppleog her for Android.


#worldhunger #kjrlighet #helse #mat





I kjlevannet av Paris

  • 15.11.2015 kl.20:21




129 drept mennesker. 352 skadet. Paris har for andre gang dette ret opplevd terrorhandlinger, som har rammet hele landet og berrt hele verden. Flere tusen bytter profilbilder p facebook, skriver kondolanser og sende varme og omsorgsfulle tanker til prrende og etterlatte. Vi alle fler med dem. Vi alle srger sammen.43 drepte mennesker. 239 skadet. Beirut. Det er stille. Media, befolkningen og verden ser ikke ut til forst alvoret. Hvor er kjrligheten, hvor er omsorgen? Hvor er empatien? Vre tanker gr til Beirut og Paris, de berrte, deres innbyggere. Dere er alle verdig kjrlighet og omsorg. Deres liv betyr noe.


Lnt fra Nrk. Foto: Jean-Paul Pelissier





NOAHs fakkeltog mot pels - Tnsberg

  • 15.11.2015 kl.11:16




Foto: Martin B. Stenshjemmet


#dyrsrettigheter #dyrevelferd #NOAH #pels





Fakkeltog for pelsdyrene

  • 04.11.2015 kl.18:20




Hsten 2003 ble det som antas for vre Europas strste markeringen for dyr, arrangert for frste gang. Siden da har NOAH jobbet iherdig med tale pelsdyrenes sak og fremmet problemstillingen for befolkningen og vre ledende partier. Den 14 november er det nok en gang tid for ta tilmotmle. De store endringer har vi sett lenge etter, men vrt iveretter nettopp dette, er vr motivasjon til ikke gi opp kampen. S lenge verden eksisterer og gr fremover, finnes det hp.

I flere av depolitiske partiprogrammene, er pelsdyroppdrett en av sakene. SV, Arbeiderpartiet, Venstre, MDG og Rdthar uttrykt sitt nske om avvikle nringen. Innad de resterende partiene er det ogs enkeltpolitikere som nsker forbud. Den norske motebransjenhar i tillegg vist sin mening. I 2010 ble "Mote mot pels" opprettet.Hele 250 aktrer fra bransjen har gtt sammen for markere sin motstand mot pels, etter et initiativ av Fam Irvoll, Hilde Marstrander og Kjell Nordstrm - i samarbeid med NOAH. Faginstanser som Den Norske Veterinrforeningen, Veterinrinstituttet, Rdet For Dyreetikk, Universitetet i Bergen, Mattilsynet og NENT, har alle vist sin skepsis til pelsdyroppdrett. Veterinrforeningen uttalte i deres hringssvar til pelsdyrutvalgets rapport at;

"Veterinrforeningen er fortsatt tydelige p at dagens pelsdyrholdikke er tilfredsstillende nr det gjelder ivareta dyrenes naturlige adferdsbehov, og tror ikke forholdene kan bli gode nok uten vesentlige endringer i driftsformen. Dyrevelferden i pelsdyrholdet har vist liten fremgang de siste 15 rene selv om det brukes uforholdsmessig store offentlige ressurser bde nr det gjelder forskning og tilsyn, sammenlignet med annen husdyrproduksjon."

Mattilsynet har sdan i sitt hringssvar skrevet;

"Mattilsynet vurderer dagens driftsformer for hold av pelsdyr som dyrevelferdsmessig utfordrende. (?) Med bakgrunn i vre erfaringer fra regelverksutvikling og tilsyn er vi imidlertid usikre p om tiltakene (fra Pelsdyrutvalget) kan gjennomfres p en mte som vesentlig forbedrer dyrevelferden samtidig som nringen sikres konomisk brekraft."


Foto: Melissa Groo

Med flere faginstanser, politiske partier og Norges motebransje p lik linje, har vi i tillegg Norges befolkning. En Cint-underskelse i 2014 viste at hele 68% av befolkningen mener det er galt drive oppdrett av dyri bur til pelsproduksjon. Vi som et samfunn endrer vre holdninger og oppfatninger og blir dermed mer bevisste p de konsekvenser vre handlinger eventuelt pfrer andre. rets fakkeltog blirarrangert p 24 forskjellige steder. Dette er enda flere enn det fjorret tilbd. Frivillige str p og gjr det de kan for gjennomfre et godt arrangement, noe det str stor respekt av. Muligheten for delta og vise motstand mot pelsdyroppdrett, er her igjen. Vr en stemme for de svake og talelse.Norgespelsdyr trenger deg. Under har vi skrevet opp en liste over steder hvor fakkeltoget blir holdt.

Oslo: Oppmte kl 17:30. Ved YoungstorgetI Bod: Oppmte kl 17:30. Ved TorvgataIBergen: Oppmte kl 17:30 nederst i MarkenITroms: Oppmte kl 16:00. Erling Bangsunds plassI Stavanger: Oppmte kl 17:30 ved paviljongen i ByparkenI B i Telemark: Oppmte kl 17:30. Foran kommunehusetI Haugesund: Oppmte kl 17:30. Sted kommerILeknes: Oppmte kl 17:30 ved RdhusplassenI Narvik: Oppmte kl 17:30 ved Dama p torgetI Arendal: Oppmte kl 17.30 KanalplassenI Trondheim: Oppmte kl 17:30 p Torvet ved scenenI Mo i Rana: Oppmte kl 17:30 ved HavmannenI Kristiansand: Oppmte kl 17:30 i Wergelandsparken v/ vre TorvI Stord: Oppmte kl 17:30 ved StorddraI Tnsberg: Oppmte kl 17:30. P TorgetI Frde: Oppmte kl 17:30 ved RdhusplassenI lesund: Oppmte kl 17:30. Ved Dronning Sonjas plassI Lillehammer: Oppmte kl 17:30 p LilletorgetI Harstad: Oppmte kl 17:30. P TorgetI Skien: Oppmte kl 17:30. BakkestrandaI Steinkjer: Oppmte kl 17:30. Ved TorgetI Fredrikstad: Oppmte kl 17:30. Ved TorvetI Molde: Oppmte kl 17:30. Folkets husI Drammen: Oppmte kl 17:30. Sted kommer


#samfunn #politikk #dyrevelferd





Kampen for en omsorgsfull verden

  • 06.10.2015 kl.11:48




Etter flere lignende bemerkninger har jeg ftt en forstelse av at mange har en oppfatning av at dyrevernsaktivister setter dyrs egenverdi ovenfor menneskers. Grunnet at hjertesaken ligger hos dyr og ikke mennesker, skaper dette en irritasjon og frustrasjon hos mange. Aggresjonen i dette tilfellet,mener jeg stammer fra uvitenhet. Dette er ikke ndvendigvis en drlig ting, vre uviten er vi alle p et eller annet punkt - jeg nsker dog endre denne oppfatningen ved sette situasjonen i et litt bredere perspektiv.

Til tross for at engasjementet for dyrs rettigheter str som den eneste agendaen hos enkelte,er dette ikke tilfelle for de aller fleste av oss. ha et brennende engasjement for en sak, trenger ikke bety at muligheten og ressursene for kjempe for flere saker, er borte. En sak kan p overflaten se ut som kun n sak, men graver man dypere oppdager man som regel at det ligger flere kategorier i kjernen. Ordene "dyrs rettigheter" og "dyrevelferd" er begreper som tar for seg flere underliggende saker. Ser man p hvordan menneskers velferd og dyrevelferd statistisk sett henger sammen, ser man at det omhandler s mye mer enn bare hva ordene antyder. Statistikk fra en Amerikansk underskelsebasert p intervjuer med kriminelle innsatte, gjengitt i fagboka "The links between animal abuse and human violence", viser at ved innsatte som soner dom for voldtekt rapporterer 48% har begtt dyremishandling. Av personer som har utfrt seksualiserte drap, har 36% mishandlet dyr i barndommen og 46% i ungdomsalder. Av innsatte som soner dom for barnemishandling rapporterer 30% ha begtt dyremishandling. Den svenske Djurskyddspolisen opplyser i et intervju at 70% av tilfellene hvor kvinner mishandles i Sverige, blir kjledyrenemishandlet i tillegg. (NOAH)

Etter flere studier rettet mot en strre forstelse av mishandling og vold, er det alts pvist en klar sammenheng mellom vold mot mennesker og vold mot dyr. Dette er en av de mange rsakene til at kampen for dyrs rettigheter er spass viktig. Bekjemper man kriminalitet mot dyr, ker man forebyggelsen mot kriminalitet mot mennesker.

Et annet viktig poeng i denne saken er protesten mot hogst av regnskog, urent vann, matmangel og klimautslipp. Dette punktet retter seg mest motveganere og deres gode arbeid for ikke vre delaktig. Mennesker p et plantebasert kosthold er som kjent opptatt av dyrevelferd. Da inkludert sin egen helse og miljet i tillegg. Hvilket av disse tre tingene hver enkelt veganer retter seg mest mot, er individuelt, men uansett rsak frer valget om et plantebasert kosthold til mindre forbruk og ettersprsel etter kjtt og meieriprodukter. Som vi tok for oss i detteinnlegget, er hold av dyr i landbruken storbidragsyter til hungersnd.Husdyrnringen avler og frer opp millioner av dyr, helt fra fdsel til slakt. Disse dyrene trenger tonnevis av mengder med mat, mat som kunne gtt direkte til mennesker. Om vi setter sprsmlstegn ved hvilke omfang det ville hatt p verden om menneskeheten p verdensbasis gikk over til et plantebasert kosthold, ville det etterlatt et svar som tilsa at mattilgjengeligheten i verden hadde kt med hele 70%. Vi hadde alts hatt muligheten til mette hele 4 milliarder flere mennesker enn i dag. Om dette ikke er et stort argument for at dyrevernaktivister, hovedsakelig veganere i dette tilfelle, kjemper for menneskers rettigheter, s vet jeg sannelig ikke hva som er.

I sammenheng med den ugunstige fordelingen av mat, ligger et annet problem som leder opp til all foring av produksjonsdyr.Hogst av regnskogen er ikke bare problematisk med tanke p naturen og miljet. Det er ogs et stadig voksende problem for de individene som er bosatt der. Urbefolkningen (samt dyreartene i skogene) lider store tap grunnet areal fortrengelse. Urfolk, som regnes for vre blant de fattigste folkegruppene, fr ndvendig mat, medisin og materialer gjennom skogen og er dermed avhengig av en mangfoldig regnskog. "Hvert sekund" blir 4000m2regnskog felt for drive grdsbruk og dyrke soya. Landbruketstr for 80% av tap av regnskog verden over. Norge importerte i 2007 over en halv milion tonn soya, mesteparten fra Brasil. Soya blir som oftes brukt som kraftfr til produksjonsdyrene.

De aller fleste av ossnsker en brekraftig verden for vr neste generasjon. Med dette trenger vi et sunt og mangfoldig kosystem. Planetenhar ikke behov fordeleggelse av regnskogen. Ei heller ha enorme klimautslipp fra en industri som produserermer drivhusgass enn eksosen fra alle fremkomstmidler i transportsektoren, som i tillegg er rsaken til metangass som er ca 25-80 ganger mer destruktivt enn karbondioksid fra biler (herogher), og som produserer 65% av verdens dinitrogenoksid, en gass med global oppvarmingskraft 296 ganger strre enn CO2. Planeten har ikke et mangfoldig kosystem med overfiske som et stor problem. Nr kravet er p 90 millioner tonn fisk, er hovedsakelig fiskenett tatt i bruk. For hver halvkilo fisk fanges opptil 2,5 kg av andre arter. Mellom 40 og 50 millioner haier drepes hvert r som bi-drap til fiskeindustrien (Cowspiracy).

Nr vreomgivelser og jordas milj endrer seg, har detinnvirkninger p vre egne leveforhold. Bde p positive og negative mter. Det er dog en stor fare for at vi vil bli pvirket negativt om vi fortsetter i det samme sporet vi n er i. Alt henger sammen. Naturen, dyr og mennesker. Ved engasjere seg foren sak, inkluderer det gjerne flere.


Jeg hper dette var hjelpende for forst dyrevernsaktivister litt bedre og til se at de ikke kun kjemper for dyrs rettigheter, men menneskers og. Det kan godt vre det er noen feil i teksten i forhold til tallene; finner dere noen som ikke ser riktig ut, si gjerne ifra. Kilder finner dere i teksten.


#samfunn #dyrevern #aktivisme #veganisme #rettigheter





Jordas strste massaker

  • 19.07.2015 kl.20:19




Ett enkelt bilde dukket opp p tidslinjen p facebook og oppmerksomheten min ble automatisk rettet mot profilen bildet stammet fra. Grilstad, en bedrift basert p produksjon av kjtt - eller mer hva jeg vil kalle det; produksjon av lik og dde kroppsdeler.

Mten Grilstad skriver p gir et inntrykk om at de ikke er bevisste p hva de faktisk spiser. Anser de denne grisen som et individ eller et produkt? Jeg syns det er oppriktig kvalmende se at de skriver "ta livet med ro. Spis bacon" i samme tekst. Hva med livet til grisen? Jeg forstr at de jobber med markedsfring osv, men dette handler ikke bare om profitt og penger, men et enkelt individs liv i tillegg. Jeg skjnner at det i dagens samfunn blir ansett som akseptabelt frtse i seg andre individers kroppsdeler, s lenge det er ikke-menneskelige dyr, men vise s lite respekt at man forsker misunne mennesker til konsum av dyr, ved skrive "det er lov sikle", er rett ut motbydelig. Hva er det vi egentlig "sikler" etter? Et evig langt liv med utnyttelse, kroppslig ubehag, psykiske plager, voldtekt, blod og dd? Hvordan kan dette vre appetittelig?

Dette er ikke bare rettet mot Grilstad, men hele kjttindustrien generelt. Alt oppslag om kjtt. All reklamen. Selve fokuset p kjtt som en del av kostholdet. Jeg undres hvorfor vi ikke kommer over reklamer for frukt og grnt, nr vi sitter foran tv. Jeg undres hvorfor dette, konsum av ikke-menneskelige dyr, er akseptabelt, nr man s fort man hrer om kannibalisme, tar avstand fra det. Setter vi det opp mot hverandre; hva er egentlig forskjellen?

Vi er alle lagt av stjernestv.


Still deg selv dette sprsmlet og legg igjen svaret i kommentarfeltet; nyaktig hva er det som oppfyller betegnelsen "mindreverdig" i dine yne?

Majoriteten avbefolkningenanser menneskehetensom den primre arten. Rett og slett slik som Ann Druyan s fint plassererdet; "A lot of people have this ego need that makes them want to believe that Earth is the center of the universe and humans are the most important species, the supreme expression of creation." Vi anser oss selv av strre verdi. Jeg tr pst at rsaken er vr kunnskap. Vr mentale utvikling. Vr evne til reflektere og til skape. Men, vi som enkelt individer er forskjellige. Bde fysisk og mentalt sett.Vi har forskjellig livsyn. Forskjellige tanker rundt hva som blir ansett som moralsk- og etisk rett. Vi er forskjellige med tanke p egenskaper. Noen er flinke til regne, andre til bygge.Forsking viser at dette ikke kun er egenskaper tildelt menneskeheten, og da oss alene. Arter generelt har en hensikt i livet. Om det s er bygge et hjem, sanke mat til familien, eller rulle seg rundt i sla (akkurat slik som at vi godter oss med et varmt pledd og favorittserien p tv). Som enkelt individer har vi rett til frihet. Vi har rett til leve vre egne liv, basert p egne nsker. Intet menneske i rett forstand synes godt om slaveri. Om du spr deg selv hvorfor, kan jeg vedde p at svaret lyder noe lignende som dette; vi alle fortjener rettigheter og et liv uten utnyttelse, misbruk og vold. For dette er da sannheten? Det er ikke utseende som definerer oss som person, men det flelsesmessige. Det p innsiden. Det som berrer vre hjerter. Det handler om vr srbarhet. Vre interesser. Vre nsker. Vr historie. Det er det nydeligste vi har og det er nettopp dette som gjr at vi fortjener frihet. Vr sjel. Den som titter frem gjennom vre yne, sjelens vindu.

Nettopp derfor er dette s uforstelig for meg. Hvorfor aksepterer vi utnyttelse, vold og drap av ikke-menneskelige dyr, nr vi ikke aksepterer det hos mennesker? Som barn blir man opplrt til "vre mot andre slik du nsker at andre skal vre mot deg", men hvordan kan man egentlig forvente at dette blir sittende i hodet som voksen, da man fra barn av samtidig blir lrt opp til behandle enkelte drlig. Man kategoriserer personer (bde mennesker og ikke-menneskelige dyr), og plasserer dem i boksene "liker og ikke liker", og "respekterer og ikke respekterer". Man velger bort noen og bevarer andre. Selv om man kanskje anser seg selv som en omsorgsfull og god person, er fakta at man overser flere individer. Man viser dem ikke respekt. S mens den "velfungerende befolkningen" p den ene siden ikke aksepterer utnyttelse, vold og drap og nsker fred, ikke krig, sitter man samtidig p den andre siden oppdrar barn til utfre utnyttelse, vold og drap.

Mange anser Hitlers konsentrasjonsleirer for noe av det verste som har skjedd i menneskets historie, men ingen tenker over at vr kjttindustri i dag baserer seg p akkurat det samme.Jeg vil referere til Gary Yourofskys uttalelse da han ble spurt om han synes det virkelig var det samme; det drepe mennesker og drepe dyr - med sikt p holocaust. Da mannen som intervjuet han satte et klart skille mellom mennesker og ikke-menneskelige dyr, ld Gary Yourofskys svar slik; "but thats what the nazis said. Theyre jews, they dont count - Im nazi and I count."(link til klipp her).Den dag i dag kan vi ikke forst hvordan vi en gang kunne akseptere dette. Akseptere lidelsene jdene opplevde. Eller piskingen og slaveriet mrkhuda opplevde. Eller kvinners manglende rett til ytre sine meninger. Og homofile og transeksuelles "sykdom" og "synd" og manglende evne til vre seg selv, til elske. Vi kan ikke tenke oss til et liv hvor man ikke er verdt noenting, hvor ytringsfrihet ikke er en del av hverdagen, hvor man blir ansett som et misfoster og ikke verdig livet. Vi kan ei heller tenke oss et liv/en hverdag, preget av utnyttelse, diskriminering, mobbing, voldtekt, vold og krig. Tanken p et liv uten kjrlighet er rett og slett helt forferdelig for oss, s hvorfor ikke da inkludere en glemt gruppe individer og sette foten ned og si "nok er nok"? Hvorfor ikke ta avstand til all utnyttelse, all vold, all drap? For sannheten er at vi ikke har behov for det. Vi har ikke behov for vre delaktig i blodbad, massedrap og holocaust. Vi har muligheten til ta avstand. Bare ta avstand.


#samfunn #aktivisme #helse #dyr #mat #verdensproblem #vegetarisk #vegansk #kosthold #kjrlighet #krig





Hvordan kjttindustrien skader miljet

  • 07.06.2015 kl.16:45




Grunnen til at jeg bestemte meg for bli vegetarianer, var frst og fremst til hensyn for dyrene - men man trenger i teorien ikke bry seg om dyr for begynne spise litt mindre kjtt, eller for bli vegetarianer eller veganer. Kanskje du mener at dyr er mat og ble skapt kun for bli spist av mennesker. Kanskje du mener at de er verdilse skapninger og ikke kunne brydd deg mindre om hvordan de behandles. Eller kanskje du elsker dyr og er imot dyreplageri, men fler at det er rett og naturlig spise kjtt. Moralske og etiske grunner til spise og ikke spise kjtt kan diskuteres i mange dager og frer vanligvis tilflelsesmessige reaksjoner; alle har nemlig sine egne meninger. Alle har litt forskjellige synspunkter og er uenige p flere omrder, og det m vi bare leve med. Jeg har akseptert det faktum at enkelte personer ser ned p dyr og oppfatter seg selv som mer verdifulle. Jeg kan ikke tvinge en person som ikke bryr seg om kuene, kyllingene, grisene og fiskene til bli vegetarianer. Det gr ikke. Og det aksepterer jeg.

Men som sagt, man behver ikke engang tenke p dyr for bli vegetarianer eller veganer; for kjttindustrien er svrt skadelig for oss, mennesker. Dette er ikke noe fanatiske og sinnsyke veganere finner p for "beskytte" kostholdet sitt og bevise at de her rett; her er det snakk om fakta. Idag er det f politikere og forskere som fornekter at kjttindustrien er med p delegge miljet vrt i en veldig stor grad, samtidig som f er redde for innrmme at det fins en enkel lsning; spise mindre kjtt. Produsere mindre kjtt. Det er en grunn til atmyndighetene anbefaler kjttfrie mandager og maks 500 g kjtt i uka.

Poenget med dette innlegget er IKKE f noen til fle seg skyldig. Mlet mitt er bare f folk til innse sannheten. Personlig hater jeg leve i lgn og fle meg blind, og det er nettopp det jeg har gjort i mange r. Fordi verden er mye flinkere til skjule sannheten enn det vi kan forestille oss. For tre-fire r siden spiste jeg kjtt daglig, overbevist om at det ikke hadde noe pvirkning p noe\noen. Men s feil kan man ta.

Vann :

Vann er noe vi dessverre ikke setter stor pris p her i Norge. Alle har jo hrt om barn i Afrika som verken har tid eller muligheten for g p skolen og f utdanning, siden de bruker mesteparten av dgnet p g frem og tilbake og hente vann. Alle vet at mennesker dr av trst hver eneste dag; men det er ikke noe vi trenger bekymre oss om. Vi glemmer det. Tenker ikke p det. Fordi vi har alltid tilgang til rent drikkevann. Og nei, fle seg slem av den grunn er ikke ndvendig i det hele tatt - at verden er s urettferdig, er ikke vr skyld. Likevel mener jeg at vi burde gjre NOE. Ikke dusje 2 ganger om dagen, kanskje. Eller ha vannet av mens du pusser tennene. Kall meg gjerne primitiv, men ALLE kan gjre en bitteliten forskjell. Problemet er at ikke alle (svrt f, egentlig) er klare over hvor store mengder vann de kan spare ved tenke litt mer p hva de putter i handlekurven.

20.000 liter vann gr til produksjon av 1 kilo biff. For sammenligne; kun 190 liter vann trengs for produsere 1 kg korn. I flgedyrsrettigheter.nosparer du like mye vann ved st over EN hamburger som du sparer ved ta 40 dusjer med sparedusjhode. Dersom alle USAs 300 millioner innbyggere levde vegetarisk i et dgn, hadde de spart HELE 400 milliarder liter drikkevann (kilde). Kjttproduksjon er det vi i dagens samfunn bruker mest vann til. Med andre ord, jo mer kjtt vi spiser i rike land som Norge, jo mindre vann blir det igjen til de fattige. Vi spiser mye, MYE mer kjtt enn det vi trenger (en person kan spise opp til 77 kilo kjtt i lpet av et r), mens andre mennesker dr av trst.

Dette er noe media prver skjule. Ingen snakker om det. Ingen, verken vre foreldre eller lrere, de som skal lre oss om etikk og rettferdighet, har fortalt oss om det. Vi lever i lgn. Men n er det p tide innse at kjttproduksjonen er en av hovedgrunnene til at verden mangler vann. Og det fins en enkel lsning; begrense kjttinntaket. Du trenger IKKE bli vegetarianer. Det eneste du trenger, er kjpe og spise litt mindre kjtt. Ha en eller to kjttfrie dager i uka, kanskje. Forske gjre en bitteliten forskjell, ikke bare med tanken p fattige mennesker, men planeten vr. behandle den med lite respekt, vil en dag fre til alvorlige konsekvenser.

Mat :

En av de mest typiske, "intelligente" kommentarene vegetarianere og veganere pleier f hre nesten daglig, er; "HAHAHA, lol, hvis du er s glad i dyr, hvorfor eter du maten deres?!" Vel, jeg prver f i meg ca. 1 kilo grnnsaker i lpet av en dag. En person som fr i seg 1 kg kjtt i lpet av en dag, spiser ikke bare 1 kg kjtt, men ogs 10-12 kg vegetabilsk mat som soya, bnner eller korn. Det kreves nemlig flere kilo dyrefr for produsere 1 kg kjtt. Alle vegetarianere\veganere sparer derfor mye mer "dyremat" enn det kjttetere gjr. Dagens kjttforbruk i Norge krever faktisk mye mer ressurser enn det som er tilgjengelig, mens det dyrkede areal p jorda i dag kan brdf33 milliarder veganere(kilde).Bare s dette er klart i utgangspunktet.

Kjttindustrien produserer enorme mengder dyr, og de behver jo selvsagt mat, helt til de blir voksne og klare til bli drept. Dette hres nok veldig logisk ut og er ingen stor hemmelighet - men visste du at hele 70-80% av maten vi produserer gr til dyrene? Hadde matproduksjonen vinklet mot et fullverdig vegetabilsk jordbruk - hvor maten hadde gtt direkte til mennesker i stedet for gjennom husdyrene - hadde matmengden kt med hele 70%, noe som kunne mettet hele 4 milliarder flere mennesker enn det det gjr i dag.


Foto: NOAH

Om man ikke bryr seg om dyrene, burde man ihvertfall ha det i bakhode at dette pvirker menneskers livskvalitet, p relativt likt niv. Det pvirker verden, jorda og samfunnet. Det pvirker oss. Selv om konsekvensene ikke ndvendigvis er synlig for oss her i Norge, kan vi gjre vrt beste p ta det p alvor - for det er mennesker som lider av flgene og vi som et samfunn er i risikofaren. Det er fremdeles stor uenighet om hvor mye av skylda menneskeheten har, nr det gjelder global oppvarming, men det skal sies at det er markante streker mellom menneskeheten og klimagassutslipp. En kilo storfekjtt gir 75 ganger hyere klimagassutslipp enn en kilo poteter. 18% av de globale klimagassutslippene er forrsaket av husdyrnringen (kilde)

Om vi alle hadde spist med hjerte i stedet for magen, hadde vi bidratt til en bedring i livssituasjonen til flere milliarder mennesker.



#milj #verden #mennesker #klima #fattigdom #vegetarianisme #veganisme





Litt om vegetarprodukter

  • 24.05.2015 kl.17:33




Jeg er svrt bevis p hva jeg fr i meg gjennom maten, og har en stor interesse for alt som gjelder kosthold og helse. Jeg passer p f i meg nok kalorier, vann, vitaminer, proteiner, fett og karbohydrater hver eneste dag, i tillegg til at jeg tar ndvendige kosttilskudd. Jeg tr ogs pst at jeg er langt ifra dum: at man er ndt til erstatte kjtt med andre produkter, har jeg skjnt for lenge siden. Det er i seg selv er ganske enkelt og lite komplisert: det er derfor irritasjonen sprer seg i hele kroppen min hver gang noen kommer bort til meg og sier: Ja men ? Kjre vene, Julia! S du spiser ikke kjtt i det hele tatt? Hvordan fler du deg? Har du lite energi? Fr du i deg nok proteiner? Er ikke du sulten hele tiden?

For det frste: jeg er ikke en kunnskapsls idiot. Og kjtt er ikke en gave fra Gud som er ment for gi menneskeheten energi og styrke, som enkelte ser ut til tro. Mange (ikke alle, selvflgelig) av de som spiser kjtt, tror tydeligvis at de ikke trenger noe kunnskap om andre matvarer. De kan spise loff med smr, gulost og skinke hverdag, f i deg brus hverdag, ryker og skade kroppen sin p andre mter, men likevel er det de som forsker gi meg undervisning om helse. BARE fordi de spiser kjtt og har ftt med seg at det inneholder en viss mengde proteiner. Er ikke det litt ironisk? At enkelte personer uttaler seg om ting de ikke har peiling p?

Uansett - i dette innlegget vil jeg gjerne anbefale noenvegetarprodukter jeg er glad i, og som gjr det enkelt erstatte kjtt\meieriprodukter. Det fins selvflgelig hundrevis av andre produkter og matvarer jeg kan skrive om, s det kommer flere slike innlegg!

1. Tofu

kologisk tofu fra So Fine, for vre mer nyaktig.
Skal jeg vre helt rlig? I begynnelsen var jeg skeptisk til tofu. Veldig skeptisk. Det hadde en rar konsistens, og smaken var rett og slett ekkel. Men, etter ha lest og hrt s mye om hvor bra tofu er for alle vegetarianere, prvde jeg tvinge meg selv til like det. Om det gikk? Vel, jeg spiste litt, ble kvalm, og til slutt endte den opp stende i kjleskapet helt til den gikk ut p dato. Det tok litt tid fr jeg fant spennende oppskrifter p internett og skjnte at man er ndt til gjre noe for at tofu skal smake godt!
Tofu fremstilles av moste soyabnner. Den er en viktig proteinkilde p lik linje med kjtt, melk og egg. Den er ogs fattig p kalorier og fett, og inneholder 0% kolesterol.

2. Havremelk og soyamelk



Det fins veldig mange veganske alternativer til kumelk : blant annet havremelk, soyamelk, mandelmelk, rismelk og kokosmelk. Havremelk er min personlige favoritt (den er veldig st og smaker litt havre), men skal man f i seg mer proteiner, er det lurt drikke soyamelk. Proteininnholdet er det samme som i vanlig kumelk, alts ca. 6-7 g per glass. Den er ogs rik p kalsium og vitamin D. At den er 100% fri for kolesterol, vil nok ikke overraske noen. Smaken derimot... Vel, kunne vrt bedre. Men bruker man det til matlaging, gr det som regler kjempe fint!

3. Soya hamburgere


Vegetarburgere er kjempe gode - punktum. En burger inneholder hele 13 g proteiner og kun 126 kalorier.

4. Bnner og linser fra GoGreen



Belgfrukter er en veldig undervurdert matvaregruppe ; noe som er synd, ettersom de inneholder MASSE proteiner, fiber, jern, kalium, B-vitaminer, minsker risikoen for kreft og er svrt fettfattige. De er i tillegg overraskende billige (en boks hvite bnner koster ca. 8-12 kroner) og tilgjengelige p alle butikker.
Du kan ha bnner, linser og kikerter i alle slags salater, supper og gryter, eller lage bnnemos (anbefales p det sterkeste!). Det er en kjapp, billig, sunn og enkel mte f i seg nok proteiner p!


#kosthold #helse #vegetarianisme #mat #proteiner





Kjre alle homofober

  • 22.05.2015 kl.16:59




Nr skal dere forst at det er dere selv som blir satt i et drlig lys, nr dere prver bekjempe homofili med dritt-slenging og fornrmelser? Jeg kan si det n en gang for alle; dere oppnr aldeles ingenting med dette. Homofili baserer seg p flelser og et romantisk forhold til likekjnnede personer. Det er alts i mange tilfeller to mennesker som simpelthen elsker hverandre. Nyaktig slik som heterofile. At dere fler en indre kvalme nr dere hrer om og ser homofile par, er n deres problem - men dere har ikke under noen omstendigheter rett til diskriminere og snakk ned homofile av den grunn. Dere spyr ut meninger, uten tenke p konsekvensene det kan ha for enkelt personene. Har det sltt dere hvor srende disse ordene kan vre? Hvor mye skade det kan fre til? nsker dere virkelig en verden hvor deres barn ikke kan vokse opp til vre nyaktig den personen de er?

Debatten om seksualitet blste seg opp etter at Jacob Semb Aasmundsen holdt tale i Tnsberg p selveste 17 mai. I talen forklarte han at han nsket mer penhet, raushet og medmenneskelighet - men det stikk motsatte fikk han under og etter talen. Man skulle tro at 17 mai, selveste dagen norges grunnlov ble dannet, skulle ha plass og rom for rettigheter. For er det ikke nettopp det mye av denne dagen handler om? Menneskers rettigheter? Og nsker vi oss ikke et Norge av den beste kvalitet? Rettigheter for alle. Rettferdighet for alle. I bunn og grunn er 17 mai den beste dagen tale om nettopp dette p.

Homofile, lesbiske, transseksuelle, opplever daglig diskriminering og mobbing. Og basert p hva egentlig? En egen tankegang om at homofili er en synd, en sykdom eller bare en motbydelig handling? Mange feier diskrimineringen bort ved pst at det er ytringsfrihet tale seg p denne mten, men grensen for ytringsfrihet er for langt ndd. Ordet personangrep, er vel n mer det rette ordet. Jeg kan ikke fatte hvordan s mange kan glemme enkelt personen bak. Hvordan s mange kan slenge med leppen og uttale seg om hvem vedkommende er, bare basert p legning. Har dere glemt at homofile er mennesker? Det vil nok forundre dere, men de eier faktisk flelser.



Jeg vil ogs ppeke at det ligger i menneskes natur frykte alt som er annerledes. Hvis vi tenker oss litt om, s har all form for diskriminering i verdens historie handlet om forskjellene som enkelte personer ikke klarte takle - som for eksempel hudfarge, kjnn, religion eller utseende. Det tok 400 r fr svarte mennesker faktisk begynte bli sett p som mennesker og ble iflge loven like mye verdt som hvite. Det tok ubeskrivelig land tid fr menn skjnte at kvinner ogs er i stand til ta vare p seg selv og fortjener ha stemmerett og likestilling. Det tok ogs kjempe lang tid fr homofile fikk lov til gifte seg og adoptere barn. Likevel er Norge fremdeles full av rasister, mannssjvinisme og homofober, noe som etter min mening tyder p mangel av ikke bare toleranse, men ogs grunnleggende kunnskap. Alle burde vite at alle mennesker er... vel, mennesker. Alle har et hjerte som pumper blodet, alle trenger luft for puste, alle m spise og drikke for overleve, alle ble fdt p den samme mten, alle kommer til d, alle ler og alle grter, alle har et behov for varme, kjrlighet og oppmerksomhet. Hva som er s innmari vanskelig med forst det faktum, vet jeg ikke. Hud er hud. Kjnn er kjnn. Og kjrlighet er kjrlighet. Tenk at vi gjr noe s enkelt til et av de strste problemene i dagens samfunn. Tenk at vi som lever i 2015 kan vre s gammeldagse.

Homofile skader ikke noen. De eneste de nsker, er leve et lykkelig, rolig liv, og det har de fullstendig rett til. Dersom du av en eller annen grunn sliter med akseptere deres eksistens, er det dessverre ditt problem. Det er ingen som skal behve skamme seg p grunn av seksuell orientering. Hres ikke dette her forferdelig ut i utgangspunktet? At to mennesker som tilhrer samme kjnn og elsker hverandre, gr rundt og skammer seg? Snn skal det ikke vre. Dette er ikke akseptabelt p noen som helst mte. Til neste gang; ha et pent sinn og vis respekt.


#kjrlighet #seksualitet #legning #homofili #mobbing





Uansvarlig avl

  • 20.05.2015 kl.18:02




Kjledyr blir avlet frem, kastet i grfta og etterlatt til seg selv. Mange, de aller fleste, ser alvorlig p det, men svrt f oppfatter jeg som reflekterende ovenfor selve rsaken. rsaken til at det eksisterer s mange katter, hunder, kaniner osv, som blir forlatt nr eierne ikke lenger har bruk for dem eller nr de ikke lenger har tid. Mens vi beundrer de ste nyfdte valpene, er andre individer p gaten og lider. Dette av en rsak; at vi avlet dem frem. Som menneske (oppdretter) er vi pliktet til ta vare p vre kjledyr. Dette gjelder ikke kun dyreeiere, men vi alle som et samfunn. Mattilsynet har n uttalt at de nsker en lovendring angende kjledyr, dyreeier og avliving. De nsker endre loven som tilsier at eier (uansett om eier har mishandlet hunden) har rett til bestemme om hunden skal omplasseres eller avlives. Dette lyder i mine rer som et skritt i riktig retning - men s har jeg oppdaget at enkelte er usikre til lovendringen, da de frykter strre antall dumping og drap. Mange mener og, at det er bedre for de enkelte dyrene bli avlivet enn bli en skalt "kasteball" i systemet. Dette er noe man fint kunne ftt mer kontroll p, om det hadde fantes en lov som tilsier at man m gjennomg en prve angende den spesifikke arten/rasen, fr man fr mulighet til skaffe seg et dyr - men dette er en litt mer utdypet side ved saken, som ligger litt p siden. Om vi gr litt tilbake; jeg ser bekymringen, men denne lovendringen er ikke problemet. Problemet er som sagt selve avlingen. I Lov om dyrevelferd 25 heter det;

"Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som;
a) endrer arveanlegg slik at de pvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefrer slike arveanlegg,
b) reduserer dyrs mulighet til utve naturlig atferd, eller
c) vekker allmenne etiske reasksjoner"

Dette er noe som ikke lenger blir tatt hensyn til. Mange av dagens hunderaser lider av hoftedysplasi, leddproblemer, pustevansker, fdselsproblemer og et tonn av sykdommer. Dette samsvarer ikke med norsk lov i det hele tatt. Tidligere baserte avlen seg p funksjonalitet, n mer p utseendet. Mennesker i dag har et intenst nske om se og ha de steste dyrene. Vi tenker mer p utseende enn p individet bak. S ikke bare er avl uansvarlig med tanke p antall hjemmelse dyr, men det er i tillegg uansvarlig med tanke p lidelsene vre kjledyr pfres. Med dette nsker vi oppfordre til adoptere, i stedet for kjpe fra oppdrettere/dyrebutikker. Det finnes mange dyr der ute som lengter etter tryggheten et hjem kan gi. Sjekk ut flgende linker for mulig adopsjon; dyrebeskyttelsen, FOD, SPCA Norge


#samfunn #dyrevelferd #dyrsrettigheter #oppdrett #avl #kjledyr #regelverk





Om oss

  • 16.05.2015 kl.16:42




Har du noen gang hatt en s stor lidenskap for en sak, at bare ved tenke p det s skjrer det i hjertet? Nr du vet at noe er galt, men du er den eneste som ser det? Det har vi. Og det er nettopp derfor vi opprettet denne bloggen. Vi er to jenter p 18 og 20 r, og det er n vr tur til tale vre meninger. Tekstene kommer i hovedsak til handle om mennesker, dyr og miljet - planeten jorda generelt. Bloggnavnet kommer fra latinsk og betyr "barmhjertelighet/nde".



Vi heter Julia Bondarowicz og Ida Kristine Johannesen. Vi lever begge p et vegansk kosthold og nsker fremme dette. Mlet vrt er ikke redde hele verden - vi nsker bare gjre en liten forskjell.♥

Hper at dere vil flge med videre!



Misericordia

21, Tnsberg

Samfunnsblogg som omhandler det meste av temaer. Hovedsaklig milj, mennesker og dyr. Hper bloggen faller i smak!

Kategorier

Arkiv

Lenker

hits